Fra Aftenposten.
Den lokale kjøpmannen er én av sosialistenes favoritter. Han er en skikkelig hyggelig fyr som har drevet en liten butikk på hjørnet i hele sitt liv. Han har stått opp tidlig og lagt seg sent. Kjøpmannen behandler alle sine kunder som gamle venner. De får tjenester av ham og han lar dem handle på krita nesten så ofte de vil. Butikken hans på hjørnet er et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Der møtes gamle kjente og slår av en liten prat, mens de kanskje drikker en kopp kaffe kjøpmannen heller opp i et krus fra termosen sin.
Én dag tar denne idyllen slutt. Lokalsamfunnet og kjøpmannen aner at noe er i gjerde når noen begynner å bygge på eiendommen ved siden av. Den har stått øde så lenge lokalsamfunnet kan huske, uten at den egentlig har blitt brukt til noe. Da de hørte at noen ville bygge der var de skeptiske, men de tiet. Tomten var ikke så viktig for dem.
Men noe var på gang i lokalsamfunnet, et sted hvor som helst i Norge. I en bydel i Oslo, eller en liten bygd på vestlandet. Den nye bygningen var moderne – litt for moderne mente mange. Folk tittet nysgjerrig, men ingen likte det de så. «Sånt hører ikke hjemme her,» sa de og fnyste. «Det passer ikke inn, hvorfor kan vi ikke bare ha det som vi alltid har hatt det?» sa folka som drakk kaffe fra termos inne hos kjøpmannen.
Én dag var det en dame som hang opp en plakat. Den var rød og hadde hvit skrift på seg. Nederst i hjørnet var det en blå og hvit logo. På plakaten stod det: «Her åpner Rimi den 9. august. Du er hjertelig velkommen!»

Shit!
Nå ble folk forbanna. Rimi var en vulgær møkkabutikk Anders Heger slang dritt om i Dagsavisen. Sånt skulle man ikke ha her i lokalsamfunnet. Alle sverget at de skulle handle hos kjøpmannen på hjørnet. De lagde en egen forening for folk som fortsatt ville handle hos kjøpmannen som het Spesiell. «Rimi er ensretting,» sa de mens de rev ned plakaten. Alle medlemmene fikk et medlemskort man kunne ha i lommeboken. Slik kunne de vise at de støttet opp om det lokale, det som alltid hadde vært der. Det er sånn man gjør det. Man har kort i lommeboken.
Mandag 9. august ble en dårlig dag for Rimi i lokalsamfunnet. Bare noen få, som verken brydde seg om lokalsamfunn eller andre, gikk inn dit. De hadde ikke engang hørt om Spesiell.
Så gikk det plutselig bedre. Tilbudene ble for fristende for lokalsamfunnet. Prisene var for lave. Studenter begynte å gå dit fordi de hadde råd. Skoleelever begynte å jobbe der. Spesiell-kortet lå i lommeboka, men ingen viste det fram lenger. De hadde på en måte glemt hele greia.
Men hva skjedde med kjøpmannen? Til slutt klarte han ikke lenger å konkurrere mot Rimi. Et annet sted er det en annen kjøpmann som klarer det. Akkurat denne ble sjef i Rimi-butikken istedenfor.
Dette er en hilsen til dere som i år skal delta på elitekurset.
Det kommer til å bli tøft. Det kommer til å bli slitsomt. Dere vil være trøtte når dere gjør kveldsoppgaver. Men dere kommer til å se tilbake på disse fem dagene som noen av de morsomste og mest lærerike i deres liv.
For bak alt slitet og strevet ligger det en helhetlig tankegang. En tankegang kun Unge Høyre bruker i sine skoleringsopplegg. Den handler om lagarbeid, å bygge hverandre opp samtidig som man utvikler sine individuelle ferdigheter. Det er denne tankegangen som gjør at Unge Høyres elitekurs er kjent som et av de beste kursene man kan delta på i Norge.
Én av de tingene jeg husker best fra da jeg var deltager, er forberedelsen og gjennomføringen av et foredrag vi skulle holde om boken Velferd etter velferdsstaten. Jeg kan ikke huske å ha vært så nervøs foran en fremføring noen gang. Natten før foredraget skulle holdes våknet jeg av mine egne mareritt. Men det gikk bra. Og mestringsfølelsen jeg gikk gjennom etterpå var verdt alt strevet.
Når dere sitter på bussen på vei mot Sundvolden vil det antageligvis krible i magen. Hva er det egentlig man går til? Husk da at selv om det er hardt arbeid på elitekurset, så er det en grunn til at akkurat du er der. Du har kvalifisert deg til et kurs som har årelange tradisjoner, som det legges mange ressurser i og som er kjent og misunt i hele det norske politiske miljøet. Det er imponerende gjort av deg. Bare det å få være deltager er en sterk personlig seier.
Årets elitekull er meget godt. Derfor er jeg ikke tvil om at dere kommer til å ha en fantastisk tid på Sundvolden. Jeg ønsker dere lykke til og vet at dere alle vil gjøre det bra. Ha fem fantastiske dager!
Fredags- og sommerblogg
OK. Det er sommer. Nå stikker jeg på ferie, og det er ikke sikkert at det er dekning på hytta. Jeg kan formelig høre dere rope; ”men du har jo akkurat begynt å oppdatere igjen!” Jeg vet det. Men sommeren varer ikke evig, og det vil være jevnlige oppdateringer når ferien er slutt. Og dessuten skal jeg prøve å oppdatere fra hytta. Men jeg kan, som sagt, ikke garantere noe.
Men hva annet skal man kose seg med i ferien? Vel, jeg driver for tiden og leser to bøker. Den ene er en krim av John Dickson Carr. Krim er gøy når det er bra, men det er veldig mye dårlig krim der ute. Sitter du og digger Jo Nesbøs Harry Hole? Det gjør ikke jeg, for å si det veldig forsiktig. Lyst til å lese bra krim? Du kan jo prøve deg på følgende:
André Bjerke: De dødes tjern og Døde menn går i land
John Dickson Carr: Sort messe
Det er bra.
Ellers skal jeg lese en bok om CSR – Corporate Social Responsibility.
Som om ikke det var nok skal jeg endelig få lest Shantaram som alle skryter sånn opp i skyene. Jeg har så vidt begynt, og den virker veldig god.
Ellers kan jeg fortelle at jeg nettopp har sett Michael Moores Capitalism: A Love Story på DVD. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er noe som gjør at jeg må se filmene hans, til tross for at jeg synes at han er en manipulerende og kynisk ”dokumentar”filmskaper.

Lederen i Rød Ungdom, Iver Aastebøl, roter.
Konklusjonen hans er at han vil bytte ut kapitalisme med demokrati. I følge Moore har man ikke demokrati i USA. Dette er en veldig vanlig misforståelse for folk på venstresiden, og gjør at de forvirrer seg inn i en håpløs – og farlig – argumentasjonsrekke. Lederen i Rød Ungdom, Iver Aastebøl, rotet seg også bort i dette i den store kapitalismedebatten mellom ham og meg.
Argumentet
Kapitalismen er udemokratisk fordi folkemakten ikke har kontroll over økonomien. Derfor har bedrifter muligheter til å skalte og valte med fellesskapets verdier på en måte som kun gagner noen få. Økonomien må under demokratisk kontroll.
Motargumentet
I (den korte gjengivelsen av) sosialistenes argument, er det 1, 2, 3 feil i tillegg til én spekulativ påstand. Det er spekulativt å si at folkemakten ikke har kontroll over økonomien. Hva er egentlig folkemakt? Min definisjon av dette er en helt annen enn sosialistenes. For meg betyr folkemakt at individet ikke kollektivet får bestemme så mye som mulig selv. Det innebærer for eksempel at individet skal få bestemme over sin egen økonomi.
Feil nr 1: Kapitalismen er ikke udemokratisk. Faktum er at demokrati er iboende i kapitalismen. Det er som regel ikke slik at en bedrift kun har én eier. Den har mange eiere. Disse møtes på selskapets generalforsamling og velger bedriftens styre. Dette kalles for aksjonærdemokrati, og er noe de fleste sosialister fnyser av.
Men det er også slik at vi velger politikere til Stortinget. Og flertallet av de politikerne vi velger, mener at kapitalisme stort sett er bra. Flertallet stemmer for en åpen økonomi. Kapitalismen er ”demokratisk valgt”.
Feil nr 2: Bedrifter skalter og valter ikke med fellesskapets verdier. For det første må vi da igjen se på hva som menes med ordet fellesskap. Høyresiden legger tradisjonelt veldig mye mer i dette begrepet enn det venstresiden gjør. Utgangspunktet mitt er at en bedrift ”skalter og valter” med verdier den selv har realisert. Fellesskapet sosialistene snakker om krever så en del av disse verdiene inn i skatt. Skatt er nødvendig for at staten skal kunne utføre sine kjerneoppgaver. Men det staten gjør er å kreve inn andres verdier.
Feil nr 3: Bedrifters verdiskapning gagner bare noen få. Helt galt. Når verdier skapes gagner det hele samfunnet. Det blir skapt arbeidsplasser, velstanden øker, staten kan øke sine inntekter og verden går fremover.
Demokrati og kapitalisme er ikke motpoler. Man trenger begge deler for å skape et fritt samfunn. Men hvis man sier at flertallet i en befolkning skal kunne votere over hva man skal gjøre med annen manns eiendom; er da samfunnet fritt? Neppe.
Derfor, veldig kort forklart, tar Michael Moore feil. Når vi er inne på ham kan jeg like godt nevne filmen Fahrenheit 9/11. Jeg husker jeg så denne på kino og folk klappet da filmen var ferdig. Jeg anbefaler dere alle å lese Christopher Hitchens anmeldelse av denne filmen. Ingen sier det bedre enn ham.
Musikk
Jeg husker det året Phoenix kom med hitlåten Everything Is Everything som var åpningssporet på albumet Alphabetical. Alle likte den. Jeg har en kamerat som på den tiden jobbet som kokk på utestedet Gloria Flames. Der var Phoenix DJ’er. De spilte selvfølgelig Everything Is Everything, men de mikset den, tro det eller ei, med Nellys It’s Getting Hot In Here. En selsom opplevelse. Sangen bringer en del gode og morsomme minner.
I fjor sommer satt jeg og hadde medievakt mens jeg jobbet i byrådet. Da jeg ventet på at 0600-nyhetene skulle begynne, var jeg så vidt innom P3. Da hørte jeg en låt jeg aldri hadde hørt før, men jeg søkte den opp med en gang. Det var Empire of the Suns We Are the People. Den går jeg aldri lei av, og det er jo en perfekt sommerlåt. Kul video, gitt.
Og, selvfølgelig, favoritten. Air. Kelly Watch the Stars.
Var det noe mer da? Ja. Dette er noe av det du kan se frem til når sommerferien er offisielt over en gang i slutten av august (jeg har delt ferien min i to).
God sommer, lev vel, vi snakkes.
FRP vil fjerne kontantstøtten for innvandrere for å fremme integrering. Bare de med norsk statsborgerskap skal kunne motta støtten.

Kontantstøtte søker man hos NAV.
Forslaget er lite gjennomtenkt og dårlig. Det er ikke svensker Per Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann, snakker om her. Det er ikke-vestlige innvandrere. Men han tør selvfølgelig ikke foreslå det han egentlig mener, nemlig at bare ikke-vestlige innvandrere skal være unntatt kontantstøtten.
Så hvorfor er jeg for kontantstøtten? Fordi jeg er for valgfrihet. Og jeg mener at det faktum at vi har innvandrere i Norge, ikke skal gjøre at politikere kan frata folk valgfrihet. Denne valgfriheten er også nødt til å gjelde de som har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Hvis den ikke gjør det, skaper vi et todelt samfunn der noen kan få oppfylt krav andre bare kan drømme om.
Derfor bør FRP fokusere på andre integreringstiltak enn dette.
Sekstimersdag har vært en viktig kampsak for SV. Derfor fikk de inn en formulering i Soria Moria om at man skal ha prøveprosjekter med dette i offentlig sektor.
Nå har fornyingsminister Rigmor Aasrud sagt nei til dette, og sekstimersdagen er offisielt død. Godt er det. Er det én ting som vitner om en bortskjemt og mett befolkning, er det nettopp slike forslag. Det er tidligere anslått at sekstimersdagen vil koste bortimot 50 milliarder kroner, det bare for at vi skal jobbe to timer mindre.
Ut fra forsøk finnes det ingen data for at sekstimersdagen hjelper på følgende:
Det siste forsøket viser at 80 % arbeidsdag med full lønn heller ikke bidrar til å holde folk i arbeid lengre.
Sekstimersdagen ble – som forventet – en døgnflue i norsk politisk debatt.
Jeg har for øvrig møtt statsråden en gang, før hun ble statsråd. Det var et hyggelig møte. Vi pratet ikke sammen, men hun var vitne til at jeg slo AUF i tre skoledebatter på Hadeland. Aasrud så ikke blid ut.
Og nå noe helt annet:
Vet du hvem som kommer til Øya?
Det er selvfølgelig den franske duoen Air. Air har vært mine favoritter siden videregående. De burde du se.
Ny sesong.
Selv når det er sommer er det lov til å se på TV om kvelden. Sesong 3 av Mad Men er nettopp fullført. Sesong fire begynner på amerikansk TV i juli.
Anbefales til alle.
Oj, nå har jeg ikke vært stødig på bloggefronten. Betyr det at bloggen er død? Nei. Det betyr feriefølelse (uten at det egentlig er ferie ennå) og andre forpliktelser.
I nær fremtid kommer vi blant annet til å se hvem som vant VM-tippekonkurransen. Personlig trodde jeg (og håpet) at Tyskland skulle vinne. Men sånn er det, og vi sier gratulerer til Spania.
Sommerferien min står straks for døren. Bloggen vil bli litt sporadisk oppdatert i sommermånedene. Betyr det at den dør? Nei. Når vi igjen går inn i vanlig modus blir det igjen politikk, videoblogging og intervjuer. Her er det bare å glede seg.
I mellomtiden kan dere lese Aksel Fridstrøms innlegg i Dagsavisen i dag, og høre på følgende låt:
Det er tungt å høre om norske soldater som mister sine liv i innsats for vår sikkerhet. Vi hedrer dem og er evig takknemlige.
Her er innlegget jeg holdt på Unge Høyres landsmøte:
Jeg har også skrevet noe lignende til Aftenposten. Det ble hovedinnlegget den dagen. Ikke lest det? Sjekk her, hvis du vil.